På flåten er det plassert siloer med forskjellige størrelser på fôret, fra rundt 3 til 12 mm. Når fisken er liten så spiser den det minste fôret og tilsvarende motsatt for de største fiskene. Fra siloene så går det rørgater ut over dekk og videre til de forskjellige merdene. De kan stå fra 100 til 1000 meter unna. Og det gir utfordringer for røkterne som skal mate fisken.
Videre så er det plassert ut blåsemaskiner i forskjellige antall. Disse benyttes til å transportere fôret ut. Pelleten er formet som en sylinder. Innholdet i den er perfekt balansert og forsket på, så fisken får den næringen som den trenger. Når vi skal blåse denne dyrebare og viktige maten ut så er det mye å tenke på.
Maskinen vi benytter vil møte motstand i og med at vi har koblet på et langt rør og at det fylles med pellets. Det betyr trykkøkning. Og når trykket øker så vil det bli kompresjon og generering av varme. Denne varmen kan bli så høy som 120 0 C. Røret ut av blåser blir derfor ledet opp til dekk, ned i sjøen, og tilbake inn i flåten til innmatingsområdet under siloene. Temperaturen på luften skal helst ligge under 25 0 C. Dette fordi pelleten ikke tåler så mye oppvarming i tillegg til at den kanskje skal på en flytur på opptil 1000 meter. Da må den være så robust som mulig, en kaldere versjon overlever bedre enn en varm.
I og med at pelleten har så mange forskjellige størrelser så vil det si at luftmengden for å få den til å fly vil variere. Er det lite fôr i røret så kan hastigheten være lavere enn om det er mye. Det har å gjøre med at pelleten kræsjer i hverandre og i rørveggen, jo flere sammen jo større motstand. Videre så vil størrelsen på fôret avgjøre hvor mye luft som skal benyttes. En liten partikkel flyr lettere enn en «lastebil». Vi greier å fly begge deler, men sistnevnte trenger mest luft. Det er slik med pellet fra størrelse 3 til 12 mm også.
Hvorfor så opptatt av riktig lufthastighet? Som nevnt så er pelleten vitenskapelig utformet for fisken. Og skal fisken spise den så må den komme ut i den andre enden i hel utgave. Det er også knyttet mye penger i fôret, knuses det så blir det rent tap for oppdretteren, får ikke fisken mat så vokser den heller ikke. Videre er det heller ikke greit å fylle sjøen med støv.
For oss som beregner hva som er riktig gis det utfordringer. Vi må først finne den rette luft- hastigheten for mengden og størrelsen på pelleten. Deretter så må vi finne ut når vår blåsemaskin leverer den riktige hastigheten. Så kommer trykkendring med som en neste faktor. Det som er så vanskelig med luft er at den lar seg komprimere. Og når den komprimeres så blir volumet, dvs plassen den tar i røret mindre. Dette fører igjen til at lufthastigheten synker. Går den for lavt så vil pelleten falle ned i rørgaten og tette systemet. Vi må med andre ord turtalls- regulere blåsemaskinen. Det betyr at vi kan kontrollere
luftmengden maskinen leverer.
Så blir det å finne ut den riktige hastigheten for de forskjellige pellet størrelsene. Teknikken vi bruker er først å lage en felles referanse. Jeg nevnte tidligere at pelleten er formet som en sylinder. Vi regner ut volumet på denne og omformer den til en kule. Diameter for kulen blir da verdien vi benytter i regnestykkene videre. Maks blandingsforhold i rørgaten beregner vi til 10 kg pellet per kilo luft. Hva det egentlige blandingsforholdet blir er avhengig av hvor mye fôr oppdretteren ønsker å mate ut. Vi kaller blandingsforholdet for laderate. Ved å mikse de forskjellige verdiene på fôret, laderaten og størrelsen på rørgaten pelleten skal fly i, så kommer vi frem til et tall som forteller oss når pelleten (omgjort til kule) vil begynne å miste høyde i et vannrett rør. Med andre ord en hastighet den ikke kan ha. På denne verdien så legger vi til en prosent luftmengde. Nå har vi funnet en riktig starthastighet. I og med at vi har stort trykk ved starten og lavere utover så vil den hastigheten vi har funnet virke hele veien til enden av røret. Når trykket synker så øker volumet som igjen medfører større hastighet.
Neste steg nå blir å lage en matrise. I denne setter vi opp faste turtall og trykkgrenser. Vi fyller inn hvor mye luft maskinen suger inn ved de forskjellige turtallene i forhold til trykk som 2-3-400 helt opp til maksgrensen på 1000 mbar. Dette er ikke en endelig grense, men det er den som benyttes per i dag. Temperaturen trenger vi ikke tenke så mye på. Grunnet kjølekretsen i sjøen så vil verdien ved innmating av fôr bli noenlunde tilsvarende som temperaturen vi suger inn i blåser.
For å beregne hvor mye volum vi har ved innmatingen av fôret så benytter vi formelen P1 x V1/T1 = P2 x V2/T2. P = trykk, V = volum, T = temperatur. Volumet vi ser etter er V2. V1 er det som blåseren suger inn, den verdien henter vi fra kapasitetskurven til maskinen. Kurven er generert i forhold til en ISO-prosedyre og sertifikat kan vedlegges.
I matrisen vil vi nå se hvor mye luft vi har tilgjengelig. Det neste blir å koble den mot hastigheten på motor. Motorturtallet kan vi regne etter formel rpm = X x frekvens /(polpar/2). Den ukjente verdien stor X er et forholdstall vi kan regne ut når vi vet turtallet på motor ved 50 Hz. I og med at det benyttes asynkron motor så vil det være et lite etterslep i fysisk rotasjonshastighet i forhold til det magnetiske turtallet. En 3000 rpm motor (2 polet) vil f.eks. rotere ved 2950 rpm. Verdien varierer i forhold til størrelsen på motor, jo større kilowatt jo mindre etterslep.
Blåsemaskinen som benyttes på en fôrflåte benytter reimtrekk. Da settes det på reimskiver som gjør at vi kan bestemme hvor fort maskinen går ved 50 Hz, det blir referansehastigheten vår.
Nå kan vi regne ut faktor X, vi vet turtallet på blåser og motor ved 50 Hz, da kan vi ut ifra dette finne ut hvor mye luft maskinen leverer ved forskjellige frekvenser. Og når vi vet denne verdien så kan vi også beregne hvor stor V2 ved de forskjellige trykkene blir. Og meter per sekund = V2 / areal som er π x r 2 for et rør. Den siste ukjente i formelen er P2. Dette trykket måler vi på innmatingspunktet. Her settes det inn en trykktransmitter som i sanntid registrerer nivået. Transmitteren plasseres foran innmating av pellet. Dette gjøres ved hjelp av en slusemater. Materen har et gitt tap grunnet mekanisk avstand mellom innmatingsblader og hus. I tillegg så vil hver lomme som roterer rundt lede blåseluft opp i matetrakt der pelleten ligger. Tapet beregner vi til rundt 10 % av luftmengden, det kan fort være mere om trykket er høyt eller om klaringene er for store (grunnet slitasje). Det er veldig viktig å holde dette tapet så lavt som mulig da det direkte innvirker på lufthastigheten videre ut røret. Det er her jobben skal gjøres, pelleten skal fly ut til fisken.
En annen måte å finne hastigheten på er å sette inn mengde-måler. Da kosten på disse har vært ganske høy så har metoden beskrevet blitt benyttet. I tillegg er det ganske mange målepunkter. Totalprisen på en flåte er ganske stor, her som i alle andre sammenhenger så er det viktig å få denne lavest mulig.
En siste faktor som kanskje er reell å tenke på er om det skilles ut væske i rørgaten. All luft har fukt i seg og hvor mye det er plass til bestemmes av temperaturen. Høyere temperatur inneholder mere enn lav. I systemet her så kjøles luften ned fra kanskje 120 og ned til under 25 0 C. Er luften mettet, dvs har maks grense for dampinnhold, så vil den skille ut væske i dråpeform om vi vi klemmer den sammen. For å ta et eksempel, har vi 1 m3 med luft ved 1 bar og ved 20 0 C så kan den maks inneholde 17,3 gram vanndamp. Om vi da fyller på 1 m3 med ny luft inn i samme volumet så vil trykket øke til 2 bar. Vi ser bort ifra kompresjonsvarme, temperaturen er fortsatt 20 0 C. Fortsatt så vil dette volumet bare kunne inneholde 17,3 gram så vi skiller ut de nye 17,3 grammene i form av vanndråper. I rørgatene på flåten så er temperaturen inn og ut noenlunde lik og vi har fylt på mye luft ved et større trykk, det kan fort oppstå kondens. Alt dette er et regnestykke, men vi vet at på varme sommerdager så er det plass til mye fukt i uteluften og vi er ute på sjøen. Rørgaten utover mot merdene ligger i vannet så der blir luften kjølt ned til nærmere havtemperatur. Der kan det også kondensere.
Dagens utgave av oppdrett er ganske så formidabel forskjellig fra da det startet på slutten av 60 tallet. Den gangen sto røkteren på kanten av merden med et ausekar og matet fisken. Oppfinnsomhet og utvikling har gjort dette til en fantastisk næring